Now if you excuse me, I’m gonna go home and have a heart attack

Jeg tror dette må være den sløveste dagen jeg har hatt på lenge (med unntak av enkelte dagen-derpå…) Kom hjem fra Glasgow i går ettermiddag med kraftig forkjølelse/influensa, så orka ikke å stå opp før halv fem i dag. (Hjalp ikke akkurat at jeg måtte si hade til kjæresten min i går, og mest sannsynlig ikke kommer til å se ham igjen før påske… miiiiip) Planen var å handle mat, men veien ned til Rema er laaaaang når man helst har lyst til å krype inn under dyna igjen. Heldigvis var Ingrid snill og forbarma seg over meg og ga meg knallgod, hjemmelaga pizza. Hva skulle man gjort uten sånne samboere?

Ellers var planen å få unnagjort litt diplomarbeid, men det ble det ca. ingenting av da Ingrid og Mari lurte på om jeg ville være med å se Pulp Fiction. Jeg har sett den minst 10 ganger før (og trenger egentlig ikke å se den en gang til når jeg har masse annet jeg burde gjøre), men filmen er såpass bra at den er verdt “litt” ekstraarbeid i helga. Når det er sagt så kommer jeg GARANTERT til å angre på akkurat det utsagnet en eller annen gang i løpet av lørdagskvelden.

Var forresten herlig å besøke Glasgow (og Alex!) igjen, men uka gikk altfor, altfor fort. Jeg begriper ikke hvor tida blir av når vi er sammen; ei uke her hjemme varer jo i en hel evighet. (Unntatt når jeg har delinnleveringsfrister på diplomen min da…) Turen til Glasgow gikk nesten smertefritt – med unntak av ei j…. bitch som stod for innsjekkinga på London Stansted. “I need to weigh your hand luggage since people tend to put a lot more in there than the allowed 10 kgs.” Åhh, sier du det?? Så en advarsel til alle som skal fly med RyanAir fra Stansted: de veier nå absolutt ALT du har planer om å ta ombord i flyet. Man kan faktisk bli sendt tilbake fra sikkerhetskontrollen dersom de oppdager at du har prøvd å lure deg unna. Merkelig nok så hadde jeg ingen problemer da jeg reiste hjem i går. RyanAir på Prestwick nevnte ikke ordet “handluggage” en gang, og Norwegian har uansett 5 kg mer man kan sjekke inn. Muligens det var det dødelige “don’t dare fucking with me”-blikket jeg sendte dem som gjorde utslaget. Hehe…

Legge seg nå. Trøtt.

Yer gaun tae Glesga? Aye!

I morgen stikker jeg avgårde til Glasgow, og skal være der helt til 22.februar. Gjett om jeg gleder meg! Har ikke vært der siden september i fjor, og har faktisk begynt å savne vind, regnvær, ok temperaturer og grøfteengelsk (man kan strengt tatt ikke kalle det engelsk…) Men viktigst av alt: jeg får treffe kjæresten min igjen! *glad, glad*

Tidligere i dag var jeg på skolen og samla sammen alt det jeg trenger av nødvendig litteratur. Skal fly med RyanAir fra London til Glasgow, så antall centimeter med bøker bør være så minimalt som mulig. Når man jobber med en diplomoppgave og er inni en samle-sammen-alt-man-kan-finne-av-nødvendig-litteratur-fase er ikke det like enkelt alltid. I tillegg har Alex bedt meg fint om jeg ikke kan ta med Norvegia og en pakke med pølser, og siden han er snill og alltid drasser på ting for meg kan jeg ikke akkurat si nei heller. Sukk… Men skal avgårde med Norwegian først, så da får jeg i det minste sjekka hvor mange kilo jeg har.

Ellers har jeg stressa skikkelig i dag. Hadde planer om å kjøpe bursdagspresang til Ingve, Amalie og Laura, men i stedenfor tre stykk kom jeg hjem med én. Så da blir det til at jeg må ordne resten en gang i løpet av uka. Men ikke at jeg skal klage så mye; shopping i Glasgow er GØY. *hopper opp og ned og klapper i hendene*

Sjekk forresten ut denne bildetesten. Og de utrolig tøffe 3D-bildene som Bente tipsa meg om. Skulle ønske jeg var så flink til å tegne…

Røffe kanter

Photo by Derek Powazek, ephemera.orgBildet til venstre har fått tittelen “Some days, all I see are the rough edges”, og sånn har jeg virkelig følt at det har vært i det siste. Har slitt med en utrolig gjenstridig forkjølelse, PCen min har feber (bokstavelig talt…), jeg aner ikke hvor eller hva jeg skal begynne med først på diplomoppgaven min (alt jeg ser for tiden er ordet “slugging”), og været i Trondheim er en blanding av mye snø, enda mer regn, glatte veier og dum vind. Og så savner jeg kjæresten min. Heldigvis skal jeg til Glasgow 15.februar. Jeg GLEDER meg!

Ellers har det skjedd fint lite i det siste. Har omtrent ikke sett folk, med unntak av samboer Ingrid og de jeg traff (som forsåvidt var ganske mange…) på bedpres med WesternGeco torsdag ettermiddag. Vet ikke om jeg synes bedriften var så interessant egentlig, men gratis mat og drikke kom uansett godt med. (Litt slank konto for tiden…)

Jobbkurs og jobbing

Jeg har hatt en litt kjip dag; hovedsakelig fordi jeg er så UTROLIG lei av å være syk. Er vel strengt tatt ikke så syk siden jeg “bare” er forkjøla, men å være trøtt, uopplagt og tett i hodet er ikke så kult i lengden. *lei* Har også masse jeg skulle ha gjort de neste dagene, og da funker det dårlig å ligge i senga og synes synd på seg selv.

Men selv om jeg følte meg aldri så dårlig tidligere i dag kom jeg meg i hvertfall på jobbkurs sammen med Kristin. Vi har funnet ut at det er på tide å begynne og bli seriøs med hensyn til jobbsøking, og da kan jo kurs være en fin ting. Eller? I ettertid vet jeg ikke om jeg hadde så mye igjen for det; mye av det var ting jeg
har hørt/lest om før, men om ikke annet så kommer jeg til å være mye mer bevisst når jeg skriver søknader fremover.

Selv om jeg var flink og gikk på jobbkurs (og holdt meg unna øl, Naboen og DGR-møte i går kveld) så har det vært dårlig med jobbing ellers. Jeg sliter med å komme skikkelig i gang med diplomen, og det blir ikke akkurat bedre av at de jeg sitter sammen med er kjempeengasjert. Jeg ER lei, jeg! Et annet problem er at oppgaven min er langt fra triviell, og det er mye fagstoff jeg ikke har vært borti tidligere. Føler kanskje at jeg har tatt meg vann over hodet når jeg har liggende litteratur som er pensum i doktorgradsemner ved andre fakultet… Men jeg har lovt meg selv at jeg skal bite tennene sammen; er tross alt bare ett halvår igjen!

Fikk forresten B i fordypningsemnet (som er 22.5 studiepoeng!!) etter at muntlig eksamen og prosjekt var slått sammen. Jeg er litt stolt, spesielt siden jeg sleit såpass mye med prosjektet mitt. *happy, happy*