Se, hun skriver!

Det har vært dårlig med oppdateringer (les: ingen) den siste måneden, men får prøve å skjerpe meg nå som jeg lever et normalt liv igjen.

Det ble dessverre en smule mer hektisk en planlagt mot slutten av diplomskrivinga, og jeg tror aldri jeg har vært så nedbrutt og utkjørt som da jeg endelig fikk levert 22.juni. Hjalp selvlagt ikke at jeg ble nødt for å forkaste den implementerte Matlab-modellen min, og i grunnen ikke hadde peiling på hvorfor den ikke fungerte. Moro… Best av alt var kanskje da jeg fikk beskjed fra fakultetet 16.juni om at innleveringsdato på oppgaven min var satt til 12.juni. Da. Tenker. Man. Faaaaaen. Heldigvis fikk jeg faglærer til å bekrefte at jeg hadde skrevet feil uttaksdato på skjemaet jeg leverte til fakultetskontoret i januar; noe fakultetet godtok uten problemer. Men det dukka selvsagt opp flere ting…

21.juni våknet jeg i fullstendig panikk ti på tre på ettermiddagen (litt rar døgnrytme og aaaaaltfor lite søvn) og innså at jeg hadde ti minutt på meg til å nå bokhandelen og hente diplomen jeg hadde sendt til trykking natta før. Jeg hadde allerede fått to dagers utsettelse på grunn av problemene med modellen min og måtte levere utpå ettermiddagen før alt av kontorpersonell hadde forlatt instituttet. Jeg nådde utrolig nok bokhandelen, bare for å oppdage at diplomen min var trykt uten synlig dokumentasjon på kildekoden. Det skal sies at jeg ikke var særlig høy i hatten da jeg ringte veilederen min (som var på vei til et eller annet og ikke i godt humør) og ba om en ekstra dag siden første trykkinga gikk i vasken. Dagen etter var jeg ca. en halv millimeter fra nervøst sammenbrudd mens jeg gikk å venta på de 3 nye kopiene fra trykkeriet. (De blir levert nøyaktig halv tre hos Tapir.) Heldigvis gikk alt bra denne gangen, og det var en trøtt og sliten siving som kunne hente NTH-ringen hos gullsmeden ett par timer senere.

Fredag ettermiddag kunne jeg endelig sette meg på flyet hjem til Stavanger og Idse, men det tok ett par dager før jeg endelig kunne slappe skikkelig av. Har en mistanke om at jeg fra nå av kommer til å ha helt panikk for å forsove meg igjen – jeg gjorde nemlig nøyaktig det samme før jul da jeg skulle levere inn prosjektet. For de som lurer: NEI, det lønner seg ikke å sove lite og være oppe lengst mulig foran en viktig innlevering: på ett eller annet tidspunkt sover man nemlig over alt av flyalarmer, brannalarm og ikke minst mobilen… Dessuten kan man få magesår dersom man stresser for mye, bare spør Hanne!

Om de to siste ukene i Trondheim ble litt vel mye stress, så har den siste tida hjemme på Idse vært det helt motsatte. Sol, sol og atter sol, en del plenklipping, luking i bedene “te na mor”, fotball-VM, Tour de France, ei god bok, og store, røde jordbær. Det at det fremdeles gjenstår å finne seg en jobb i Aberdeen er det ikke så farlig med akkurat nå. Tror jeg skal gå inn for å ha samme motto som en klassekompis av meg: “det ordner seg!” (Og for de som kjenner meg har jeg nok bare har godt av å “roa nervå litt”.)

ElineUtenom å slappe av i sola hjemme har jeg også vært i bryllupet til barndomsvenninna mi Eline. Jeg har ikke tenkt så mye over at hun faktisk skulle gifte seg siden jeg har hatt hodet begravd i bøker og Matlab de siste månedene, men ble skikkelig overvelda da hun gikk opp kirkegulvet. Vi har kjent hverandre siden vi var knøttsmå (hun var 3, og jeg 4-5 år). Da er det litt rart når det ikke er Barbiedukka som har på seg brudekjole lenger, men hun. Tror kanskje ikke det var det at hun gifta som gjorde mest inntrykk – heller det at det virkelig gikk opp for meg at vi ikke er to små jenter lenger uten bekymringer for fremtiden. Men en ting er i hvertfall sikkert: hun var mye penere enn Barbiedukka mi, og kjolen. Var. Nydelig.

Oi, glemte nesten å si det: hipp, hipp hurra for Merethe som fikk en gutt – Kristoffer – natt til 27.mai. Har ikke sett ham enda, men i følge sikre kilder er han en skjønn liten pjokk. Regner med at bilder kommer etterhvert.