Siden sist…

…har jeg forelska meg i den nye juice frappuccino’n fra Starbucks med bringebær- og solbærsmak. Nam-nam-NAM! Eneste som er litt kjipt er at man må betale £3.10 for den største, men det er såååå verdt det. Gjett hvem som har planer om å kjøpe seg en blender?

…har jeg vært på graduate assessment tests i Glasgow. Selv om hovedintervjuet var i Aberdeen og det er der jeg har søkt jobb, så var det heldigvis mulig å ta testene ved avdelingen de har i Glasgow. Det er ikke så veldig langt til Aberdeen egentlig, men 6 timer kjøring taper lett mot en 15 minutts gåtur i sentrum av Glasgow. Testene i seg selv var dessverre ikke så lett unnagjort som gåturen dit. Det var fire ulike tester hvorav den første delen var et intervju hvor jeg fikk alt som er av standard intervjuspørsmål. De to neste delene krevde mye bruk av hukommelse og minnet i grunn veldig om eksamen; noe som er litt kjipt med en hjerne som fremdeles er i dyp sommerdvale. Det. Var. Stress. Siste del forbigås i stillhet. Sånn alt i alt tror jeg ikke det gikk så galt; jeg var forberedt på at det kom til å bli vanskelig. Tror heller ikke det er meninga at man skal komme seg lettvint gjennom de ulike testene. Litt av poenget er jo å sjekke hvordan man takler stressende situasjoner, og hvor kjapt man greier å hente inn det man trenger av nødvendig informasjon for å løse et problem. Nå gjenstår det bare å se om de kommer med et tilbud. *håper*

…har jeg vært litt 12 år og hestegaaaaaaaal igjen. (Det skal sies at man ikke nødvendigvis trenger å være tenåring for å være interessert i hester da.) En venninne av Alex driver med konkurranseridning, og fredag og lørdag forrige uke var vi ved Houston House (et svært gods utenfor Glasgow) og så på henne. Pauline deltok i OL i Sydney i 2000, så hun er flink. Veldig. Flink. Dessverre så ble Pauline diskvalifisert under sprangridningen på grunn av en feil fra arrangørene sin side så vi fikk ikke sett henne ri gjennom terrengløypa (som er noe av det mest halsbrekkende – bokstavelig talt – man kommer borti.) Var skikkelig moro å se på, men
fikk ikke tatt så mange bra bilder. Sollys og det faktum at ting går fort i terrengritt gjorde at de fleste bildene mine så mest ut som et abstrakt oljemaleri.

Necropolis

Athen har Akropolis, Glasgow har… Necropolis: The City of the Dead. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg har greidd å “unngå” dette stedet da jeg bodde i Glasgow, men jeg er i hvertfall glad jeg fikk tatt meg en tur denne gangen.

Necropolis var opprinnelig et område for forlystelse, men i 1831 ble det bestemt at hele området skulle gjøres om til en kirkegårdpark (direkte oversatt fra guiden jeg har liggende ved siden av meg…) og stedet fikk sitt nåværende navn. Kirkegården er et av de høyeste punktene i Glasgow, og utsikten er helt fantastisk. Gravstøttene og minnesmerkene er mildt sagt monumentale, og man må/måtte være svært rik for å få en gravplass. Hadde vært kjempemoro og tatt en tur opp om kvelden, men det er visstnok ikke anbefalt. Ikke fordi det spøker der oppe (noe jeg strengt tatt ikke skal si for sikkert…), men fordi vampyrsekter (!!) er der oppe etter solnedgang. Someone call Buffy!

Ellers: intervjuet mitt på onsdag gjekk sånn cirka helt ok, men ingen hadde gitt beskjed til meg på forhånd at det kom til å vare i 4 timer… Var helt utkjørt da jeg var ferdig. Selv om det ikke var like hektisk hele tiden, ble jeg (som forventa…) skikkelig grilla på teorispørsmål. Jeg tror aldri jeg har følt meg så dum før. Ble satt ettertrykkelig fast på diplomoppgaven min, men kan i grunnen ikke forvente annet heller når jeg blir intervjua av doktoringeniører i prosess og kjemi som synes det er moro å sjekke hvor mye jeg faktisk kan om tofasestrømning. BLÆH! Neste uke skal jeg på graduate assessment tests i Glasgow (samme firma), så blir spennende å se om jeg går i gjennom til slutt. Tror ikke jeg skal håpe på alt for mye; jeg har ikke helt de rette karakterene for traineestillinger. Men vet jo aldri… Tvi tvi for meg. 🙂

NEWSFLASH!

Burde kanskje tenkt meg om to ganger før jeg installerte kommentarfelt sånn at jeg slapp unna masing. 🙂

Men til mitt forsvar: vi har ikke internettilgang, og selv om jeg kan sjekke mail gratis på biblioteket så kommer jeg meg ikke inn på phpAdmin-sidene mine. Finnes garantert andre steder jeg kunne gått, men det krever jo innsats! 😉 Konklusjon: dårlig med oppdateringer fra mi side…

Jeg lovte meg selv før jeg reiste til Glasgow at jeg skulle være SÅÅÅ flink med jobbsøking, men tror jeg har havna inn i en “jeg-kommer-ikke-til-å-få-jobb”-modus. Jeg greier ikke å sette meg ned og skrive søknader eller finpusse CVen min (er verre enn å lese til eksamen faktisk.) Hjelper heller ikke at de fleste i klassen min allerede er begynt i jobb, og ble omtrent headhunta til jobbene de er/skal begynne i. Skikkelig demotiverende, men må bare bite meg i det når jeg tross alt ikke har stått på nok de siste månedene. Av og til skulle jeg ønske at ting kunne falle rett i fanget mitt. Gode karakterer, det jeg trenger av penger, pene klær, en veltrent kropp og en fantastisk, flott leilighet. Men på en annen side: ønsker ikke alle det? 😉

Ellers har jeg vært i mitt første Davidson-familieselskap forrige søndag; noe som var særdeles… patriotisk. Ene tanta til Alex syntes ikke det var noe særlig at jeg var norsk og ikke skotsk. Da. Tenker. Man. WOW. Hun er visstnok kjent for å være ekstremt konservativ: man må være skotsk, hvit, hetero, protestant, Rangers-fan og kunne x antall skotske sanger ala Flower of Scotland. Det skal nevnes at hun ikke var annet enn hyggelig mot meg, men det var etter at “svigermor” hadde forsvart meg og skrytt meg opp i skyene før vi kom dit. Utenom ovennevnte snodige tante så var resten av familien kjempehyggelig så tror i grunnen jeg kom meg gjennom kvelden med karakter bestått. 😉

Og på tross av all klaginga mi tidligere: jeg har blitt kalt inn til intervju hos et konsulentfirma i Aberdeen neste uke. So cross your fingers people!