Siden sist…

…har jeg forelska meg i den nye juice frappuccino’n fra Starbucks med bringebær- og solbærsmak. Nam-nam-NAM! Eneste som er litt kjipt er at man må betale £3.10 for den største, men det er såååå verdt det. Gjett hvem som har planer om å kjøpe seg en blender?

…har jeg vært på graduate assessment tests i Glasgow. Selv om hovedintervjuet var i Aberdeen og det er der jeg har søkt jobb, så var det heldigvis mulig å ta testene ved avdelingen de har i Glasgow. Det er ikke så veldig langt til Aberdeen egentlig, men 6 timer kjøring taper lett mot en 15 minutts gåtur i sentrum av Glasgow. Testene i seg selv var dessverre ikke så lett unnagjort som gåturen dit. Det var fire ulike tester hvorav den første delen var et intervju hvor jeg fikk alt som er av standard intervjuspørsmål. De to neste delene krevde mye bruk av hukommelse og minnet i grunn veldig om eksamen; noe som er litt kjipt med en hjerne som fremdeles er i dyp sommerdvale. Det. Var. Stress. Siste del forbigås i stillhet. Sånn alt i alt tror jeg ikke det gikk så galt; jeg var forberedt på at det kom til å bli vanskelig. Tror heller ikke det er meninga at man skal komme seg lettvint gjennom de ulike testene. Litt av poenget er jo å sjekke hvordan man takler stressende situasjoner, og hvor kjapt man greier å hente inn det man trenger av nødvendig informasjon for å løse et problem. Nå gjenstår det bare å se om de kommer med et tilbud. *håper*

…har jeg vært litt 12 år og hestegaaaaaaaal igjen. (Det skal sies at man ikke nødvendigvis trenger å være tenåring for å være interessert i hester da.) En venninne av Alex driver med konkurranseridning, og fredag og lørdag forrige uke var vi ved Houston House (et svært gods utenfor Glasgow) og så på henne. Pauline deltok i OL i Sydney i 2000, så hun er flink. Veldig. Flink. Dessverre så ble Pauline diskvalifisert under sprangridningen på grunn av en feil fra arrangørene sin side så vi fikk ikke sett henne ri gjennom terrengløypa (som er noe av det mest halsbrekkende – bokstavelig talt – man kommer borti.) Var skikkelig moro å se på, men
fikk ikke tatt så mange bra bilder. Sollys og det faktum at ting går fort i terrengritt gjorde at de fleste bildene mine så mest ut som et abstrakt oljemaleri.