flickrmøte i Aberdeen

UnicornJeg tror med sikkerhet at jeg kan si at jeg aldri i livet hadde innbilt meg at jeg noen gang skulle ta kontakt med noen via internett og avtale å møte dem på en kirkegård midt i Aberdeen sentrum. (Høres jo strengt tatt suspekt ut i seg selv…) Men det var nettopp det jeg gjorde forrige helg, og kan ikke si at jeg angrer et sekund på at jeg valgte å møte opp. 😀

Regner med at alle som leser denne sida har fått med seg at jeg bruker flickr som bildegalleri, og for de som ikke bruker det selv: det er utrolig lett å bli hekta… På grunn av den vanvittige oppmerksomheten flickr har fått de siste årene har det kommet til mange medlemmer som virkelig _kan_ programmering, og det har blitt laget en egen flickr API hvor man kan finne alt hva hjertet begjærer. Vel, nesten i hvertfall…

I tillegg til muligheten man har for å integrere flickr med blogg/hjemmeside, er det også mulig å bli medlem av ulike flickrgrupper – deriblant land- og bygrupper. Og for å gjøre en lang historie kort: jeg meldte meg på Scottish Meet Up-gruppa for et par måneder siden, og fant ut at jeg ville bli med på møtet de skulle ha i Aberdeen 18.november (tidligere har de blant annet vært i Glasgow og Dundee.) Vi var totalt 10-11 stykk som hadde meldt oss på, og jeg tror aldri jeg har møtt så mange forskjellig mennesker på en og samme plass før. Yngste flickrmedlem var 15, eldste var 45, en var sykehusprest, en studerte arkeologi, en var hjemmeværende med datteren på 2 år, noen sa omtrent ingenting hele dagen, andre snakket for hele gruppa og vel så det. Kan trygt si at det eneste samtlige av oss hadde til felles var flickr og interesse for fotografi. Men selv om vi var svært forskjellige var det utrolig moro, og jeg lærte masse. Tipper det blir ikke siste gangen jeg er med på flickrmøte. 🙂

Hogwarts

Man får litt assosiasjoner til Harry Potter-bøkene når man ser skoleelever som bærer en diskret, gullkantete pin med følgende tekst på uniformen sin: PREFECT.

Gjett om jeg gleder meg til siste boka kommer ut… 😀

Aberdeen, Aberdeen

Det er ei god stund siden sist jeg oppdaterte her, og for en gangs skyld er det fordi jeg ikke har hatt tid – ikke fordi jeg har vært sløv. I motsetning til ett par ganger tidligere i høst…

Forrige mandag begynte jeg å jobbe hos Atkins Limited i Aberdeen. De første månedene skal jeg jobbe for Upstream Safety Group, men etterhvert skal jeg over i den avdelingen jeg egentlig har blitt ansatt i – Simulation Technology Team (noe jeg ser utrolig fram til siden det er “midt i blinken” med tanke på prosjektet og hovedoppgaven min.) Foreløpig er det ikke så mye spennende som skjer; mye lovverk og terminologi å sette seg inn i, men regner med at det kommer seg etterhvert som jeg får litt mer oversikt over fagområdet og blir tildelt et konkret prosjekt.

I tillegg til å begynne og jobbe så har jeg flytta til Aberdeen. Jeyyy! (Noe som vel strengt tatt sier seg selv…) Har vært en smule mer hektisk enn det som godt er – noe som utelukkende skyldes min iboende trang til å utsette ting så lenge som mulig. Better sooner than later – naw, better later! Håper for en gangs skyld at jeg har fått meg en lærepenge fordi alt stresset endte opp med at jeg ble skikkelig syk i forrige uke (minner litt om den utladningen man får etter en laaang eksamensperiode.) Men om ikke annet så greidde jeg etter tre dagers pendling Glasgow – Aberdeen og totalt 21 timer på buss å få meg en leilighet midt i Aberdeen sentrum som jeg er kjempefornøyd med (dersom man ser bort fra litt “knalske” fargevalg her og der…) 10 minutt til jobb, mindre enn 5 minutt til treningssenteret som Atkins har bedriftsavtale med, 5 minutt til matbutikk, apotek, lege (som av alle ting er norsk) og postkontor, og 15 minutt til nærmeste kino. X antall bokhandlere, klesbutikker, platebutikker og skobutikker er også i kort gåavstand, men det prøver jeg å fortrenge av økonomiske årsaker.

Ellers har jeg vært et par dager hjemme på Idse igjen og pakka flyttelasset mitt; noe som endte opp med å bli en særdeles kald fornøyelse siden jeg var nødt for å pakke på palle utendørs (fyttikatta det var kaldt i Norge…!) Dersom jeg ikke får litt kuldetilvenning her i Aberdeen i vinter kommer jeg regelrett til å fryse i hjel når jeg skal til Hafjell i februar. Seriøst.

Mens jeg var hjemme fikk jeg også sjansen til å hilse på familiens noe aldrende pelsdott. Savner å dyr rundt meg (spesielt katt), men det funker dårlig å gå til anskaffelse av noe utover planter, gullfisk eller reptiler når jeg tilbringer 9 timer på jobb hver dag.

I helga var jeg kort tur innom Glasgow for å være med på Laura og Stephens engagement party – eller forlovelsesfest som det heter på norsk (er det forresten noen som har peiling på om det er noen som gjør noe lignende i Norge? Jeg har nemlig aldri hørt om det før.) Laura er den mellomste av Alex sine tre lillesøstre, og skal etter planen gifte seg neste sommer. Jeg har av uvisse grunner og sikkert litt misforståelser underveis blitt ansatt som bryllupsfotograf. På samme tid som man blir utrolig smigra så heller jeg akkurat nå mer i retning av “åh-herregud-hva-er-det-jeg-har-sagt-ja-til”. Jeg skal heldigvis snart kjøpe meg “skikkelig” kamera (DSLR), så da slipper jeg i det minste å bekymre meg over dårlig oppførsel fra kameraet mitt. Noe som i grunnen kan slå andre veien også…

Ble langt dette her. Tror kanskje jeg skal satse på å oppdatere litt oftere…

Reality hitting me hard

Siden jeg skal begynne i jobb førstkommende mandag, bo helt for meg selv for aller første gang (i hvertfall mesteparten av tida), og med andre ord kan klassifiseres som “voksen”, fant jeg ut at det kunne være en idé å sette opp et budsjett.

Konklusjon: penger når virkelig ikke langt når man har en god del å betale i husleie og et studielån som skal betjenes. I tillegg er det x antall andre ting som man må bruke penger på (forsikring, council tax, trening, mat, internett osv.) Fikk følgende reaksjon fra pappa Davidson for et par dager siden da jeg prøvde å forklare litt rundt den norske Lånekassen: “surely you cannae be paying interest on yer student loan?” Å jo da, gjett om vi betaler renter du…

Renter er forresten ikke det som irriterer meg mest med Lånekassen for tida. Enda verre er det hvor tverre og vanskelige de kan være når man ikke passer inn i boksen “student som tar 3-5-års utdannelse uten å forandre mening underveis.” Ei god venninne av meg har foreløpig vært nødt for å gi opp alt som heter skole fordi hun har vært så uheldig å endre studievalg to ganger. Eller rettere sagt innsett at “huff, dette var ikke noe for meg” akkurat en gang for mye. Resultatet har blitt at hun ikke får mer støtte fra Lånekassen før hun eventuelt har betalt ned alt det hun skylder. Jeg er enig i at det bør være et maks antall år man kan få støtte totalt, men hva man gjør med de årene bør være opp til en selv. Lånet må jo uansett betales tilbake, so who cares?