Konsulenthumor

Hva gjør man når en av senioringeniørene har bestilt en rådyr, italiensk sykkelramme
fra London og skryter hemningsløst av kjøpet?

Jo, da gjemmer man den sånn at det tar overnevnte senioringeniør MINST en halvtime å
finne den igjen. (Skal nevnes at det ikke var meg, men en annen
skandinav som stod bak det hele…)

Aberdeen, Aberdeen

Det er ei god stund siden sist jeg oppdaterte her, og for en gangs skyld er det fordi jeg ikke har hatt tid – ikke fordi jeg har vært sløv. I motsetning til ett par ganger tidligere i høst…

Forrige mandag begynte jeg å jobbe hos Atkins Limited i Aberdeen. De første månedene skal jeg jobbe for Upstream Safety Group, men etterhvert skal jeg over i den avdelingen jeg egentlig har blitt ansatt i – Simulation Technology Team (noe jeg ser utrolig fram til siden det er “midt i blinken” med tanke på prosjektet og hovedoppgaven min.) Foreløpig er det ikke så mye spennende som skjer; mye lovverk og terminologi å sette seg inn i, men regner med at det kommer seg etterhvert som jeg får litt mer oversikt over fagområdet og blir tildelt et konkret prosjekt.

I tillegg til å begynne og jobbe så har jeg flytta til Aberdeen. Jeyyy! (Noe som vel strengt tatt sier seg selv…) Har vært en smule mer hektisk enn det som godt er – noe som utelukkende skyldes min iboende trang til å utsette ting så lenge som mulig. Better sooner than later – naw, better later! Håper for en gangs skyld at jeg har fått meg en lærepenge fordi alt stresset endte opp med at jeg ble skikkelig syk i forrige uke (minner litt om den utladningen man får etter en laaang eksamensperiode.) Men om ikke annet så greidde jeg etter tre dagers pendling Glasgow – Aberdeen og totalt 21 timer på buss å få meg en leilighet midt i Aberdeen sentrum som jeg er kjempefornøyd med (dersom man ser bort fra litt “knalske” fargevalg her og der…) 10 minutt til jobb, mindre enn 5 minutt til treningssenteret som Atkins har bedriftsavtale med, 5 minutt til matbutikk, apotek, lege (som av alle ting er norsk) og postkontor, og 15 minutt til nærmeste kino. X antall bokhandlere, klesbutikker, platebutikker og skobutikker er også i kort gåavstand, men det prøver jeg å fortrenge av økonomiske årsaker.

Ellers har jeg vært et par dager hjemme på Idse igjen og pakka flyttelasset mitt; noe som endte opp med å bli en særdeles kald fornøyelse siden jeg var nødt for å pakke på palle utendørs (fyttikatta det var kaldt i Norge…!) Dersom jeg ikke får litt kuldetilvenning her i Aberdeen i vinter kommer jeg regelrett til å fryse i hjel når jeg skal til Hafjell i februar. Seriøst.

Mens jeg var hjemme fikk jeg også sjansen til å hilse på familiens noe aldrende pelsdott. Savner å dyr rundt meg (spesielt katt), men det funker dårlig å gå til anskaffelse av noe utover planter, gullfisk eller reptiler når jeg tilbringer 9 timer på jobb hver dag.

I helga var jeg kort tur innom Glasgow for å være med på Laura og Stephens engagement party – eller forlovelsesfest som det heter på norsk (er det forresten noen som har peiling på om det er noen som gjør noe lignende i Norge? Jeg har nemlig aldri hørt om det før.) Laura er den mellomste av Alex sine tre lillesøstre, og skal etter planen gifte seg neste sommer. Jeg har av uvisse grunner og sikkert litt misforståelser underveis blitt ansatt som bryllupsfotograf. På samme tid som man blir utrolig smigra så heller jeg akkurat nå mer i retning av “åh-herregud-hva-er-det-jeg-har-sagt-ja-til”. Jeg skal heldigvis snart kjøpe meg “skikkelig” kamera (DSLR), så da slipper jeg i det minste å bekymre meg over dårlig oppførsel fra kameraet mitt. Noe som i grunnen kan slå andre veien også…

Ble langt dette her. Tror kanskje jeg skal satse på å oppdatere litt oftere…

Sprett sjampisen folkens!

Jeg har endelig (!) fått vite hva som skjer framover med hensyn til jobb. Halleluja! Har bare tatt sånn ca. 2 måneder… Viser seg at på grunn av langtidssykdom i HR-avdelingen så har det blitt en del misforståelser underveis (papirer som man trodde var i orden var ikke det likevel.) Sånn i etterpåklokskap burde jeg selvsagt mast mye mer en det jeg gjorde (nyttårsløftet mitt i år skal være å bli litt mer pågående…), men i min verden så betyr “I’ll contact you in a couple of days” nettopp det.

Etter planen skal jeg begynne og jobbe 6.november, men dersom jeg greier å komme meg i orden i Aberdeen før den tid er det mulig jeg starter tidligere. (Fikk beskjed om at det var opp til meg selv.) Siden jeg ikke har visst noe som helst om verken lønn eller startdato så har jeg blitt værende i “good, auld” Glasgow. Jeg kunne selvsagt flytta til Aberdeen og satsa på at alt gikk i orden, men hadde jeg da fått beskjed om at jeg skulle begynne f.eks. 1.januar hadde det vært maks dritt å betale ca. £400 i måneden i husleie når jeg i stedenfor kunne bodd gratis i Glasgow.

Mens jeg er inne på dette med å bo gratis: siden Alex var nødt for å flytte ut av leiligheten 1.oktober så vi bor for tiden hos foreldrene hans. Det er trangt, mye folk rundt oss (foreldre, 3 lillesøstre hvorav en med kjæreste), men heldigvis er det en særdeles grei familie å komme overens med. De fleste holder på med sitt, og finner man det for godt å låse seg inne på rommet en hel dag for å få litt fred og ro så er det ingen som bryr seg om det. Når det er sagt: er glad for at jeg ikke skal bo her mer enn et par uker; det er grenser for hvor gøy det er med daglig dokø…

Og så var det offisielt

Man kan smykke seg med tittelen sivilingeniør og C i snitt. Ikke at jeg tvilte på at jeg kom til å stå på masteroppgaven min, men det gikk så utrolig dårlig på slutten at jeg mista fullstendig troen på hele greia. Herlig å endelig kunne slappe av og slippe og grue seg for å sjekke studweb. (Jeg har hatt 180 i puls mer enn en gang etter å logga inn der…)

Nå gjenstår det bare å få et jobbtilbud fra Aberdeen, men det ser ut for å dra ut. Jeg venter enda på svar fra det firmaet jeg var på intervju hos, og begynner å bli temmelig lei og utålmodig (spesielt siden jeg er BLAKK.) Fikk et tips om at det går rette veien, men har ikke lyst til å ha for store forhåpninger heller. *må ringe på mandag*

Gleder meg til å flytte til Aberdeen jeg.