Og så var det offisielt

Man kan smykke seg med tittelen sivilingeniør og C i snitt. Ikke at jeg tvilte på at jeg kom til å stå på masteroppgaven min, men det gikk så utrolig dårlig på slutten at jeg mista fullstendig troen på hele greia. Herlig å endelig kunne slappe av og slippe og grue seg for å sjekke studweb. (Jeg har hatt 180 i puls mer enn en gang etter å logga inn der…)

Nå gjenstår det bare å få et jobbtilbud fra Aberdeen, men det ser ut for å dra ut. Jeg venter enda på svar fra det firmaet jeg var på intervju hos, og begynner å bli temmelig lei og utålmodig (spesielt siden jeg er BLAKK.) Fikk et tips om at det går rette veien, men har ikke lyst til å ha for store forhåpninger heller. *må ringe på mandag*

Gleder meg til å flytte til Aberdeen jeg.

Necropolis

Athen har Akropolis, Glasgow har… Necropolis: The City of the Dead. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg har greidd å “unngå” dette stedet da jeg bodde i Glasgow, men jeg er i hvertfall glad jeg fikk tatt meg en tur denne gangen.

Necropolis var opprinnelig et område for forlystelse, men i 1831 ble det bestemt at hele området skulle gjøres om til en kirkegårdpark (direkte oversatt fra guiden jeg har liggende ved siden av meg…) og stedet fikk sitt nåværende navn. Kirkegården er et av de høyeste punktene i Glasgow, og utsikten er helt fantastisk. Gravstøttene og minnesmerkene er mildt sagt monumentale, og man må/måtte være svært rik for å få en gravplass. Hadde vært kjempemoro og tatt en tur opp om kvelden, men det er visstnok ikke anbefalt. Ikke fordi det spøker der oppe (noe jeg strengt tatt ikke skal si for sikkert…), men fordi vampyrsekter (!!) er der oppe etter solnedgang. Someone call Buffy!

Ellers: intervjuet mitt på onsdag gjekk sånn cirka helt ok, men ingen hadde gitt beskjed til meg på forhånd at det kom til å vare i 4 timer… Var helt utkjørt da jeg var ferdig. Selv om det ikke var like hektisk hele tiden, ble jeg (som forventa…) skikkelig grilla på teorispørsmål. Jeg tror aldri jeg har følt meg så dum før. Ble satt ettertrykkelig fast på diplomoppgaven min, men kan i grunnen ikke forvente annet heller når jeg blir intervjua av doktoringeniører i prosess og kjemi som synes det er moro å sjekke hvor mye jeg faktisk kan om tofasestrømning. BLÆH! Neste uke skal jeg på graduate assessment tests i Glasgow (samme firma), så blir spennende å se om jeg går i gjennom til slutt. Tror ikke jeg skal håpe på alt for mye; jeg har ikke helt de rette karakterene for traineestillinger. Men vet jo aldri… Tvi tvi for meg. 🙂

Se, hun skriver!

Det har vært dårlig med oppdateringer (les: ingen) den siste måneden, men får prøve å skjerpe meg nå som jeg lever et normalt liv igjen.

Det ble dessverre en smule mer hektisk en planlagt mot slutten av diplomskrivinga, og jeg tror aldri jeg har vært så nedbrutt og utkjørt som da jeg endelig fikk levert 22.juni. Hjalp selvlagt ikke at jeg ble nødt for å forkaste den implementerte Matlab-modellen min, og i grunnen ikke hadde peiling på hvorfor den ikke fungerte. Moro… Best av alt var kanskje da jeg fikk beskjed fra fakultetet 16.juni om at innleveringsdato på oppgaven min var satt til 12.juni. Da. Tenker. Man. Faaaaaen. Heldigvis fikk jeg faglærer til å bekrefte at jeg hadde skrevet feil uttaksdato på skjemaet jeg leverte til fakultetskontoret i januar; noe fakultetet godtok uten problemer. Men det dukka selvsagt opp flere ting…

21.juni våknet jeg i fullstendig panikk ti på tre på ettermiddagen (litt rar døgnrytme og aaaaaltfor lite søvn) og innså at jeg hadde ti minutt på meg til å nå bokhandelen og hente diplomen jeg hadde sendt til trykking natta før. Jeg hadde allerede fått to dagers utsettelse på grunn av problemene med modellen min og måtte levere utpå ettermiddagen før alt av kontorpersonell hadde forlatt instituttet. Jeg nådde utrolig nok bokhandelen, bare for å oppdage at diplomen min var trykt uten synlig dokumentasjon på kildekoden. Det skal sies at jeg ikke var særlig høy i hatten da jeg ringte veilederen min (som var på vei til et eller annet og ikke i godt humør) og ba om en ekstra dag siden første trykkinga gikk i vasken. Dagen etter var jeg ca. en halv millimeter fra nervøst sammenbrudd mens jeg gikk å venta på de 3 nye kopiene fra trykkeriet. (De blir levert nøyaktig halv tre hos Tapir.) Heldigvis gikk alt bra denne gangen, og det var en trøtt og sliten siving som kunne hente NTH-ringen hos gullsmeden ett par timer senere.

Fredag ettermiddag kunne jeg endelig sette meg på flyet hjem til Stavanger og Idse, men det tok ett par dager før jeg endelig kunne slappe skikkelig av. Har en mistanke om at jeg fra nå av kommer til å ha helt panikk for å forsove meg igjen – jeg gjorde nemlig nøyaktig det samme før jul da jeg skulle levere inn prosjektet. For de som lurer: NEI, det lønner seg ikke å sove lite og være oppe lengst mulig foran en viktig innlevering: på ett eller annet tidspunkt sover man nemlig over alt av flyalarmer, brannalarm og ikke minst mobilen… Dessuten kan man få magesår dersom man stresser for mye, bare spør Hanne!

Om de to siste ukene i Trondheim ble litt vel mye stress, så har den siste tida hjemme på Idse vært det helt motsatte. Sol, sol og atter sol, en del plenklipping, luking i bedene “te na mor”, fotball-VM, Tour de France, ei god bok, og store, røde jordbær. Det at det fremdeles gjenstår å finne seg en jobb i Aberdeen er det ikke så farlig med akkurat nå. Tror jeg skal gå inn for å ha samme motto som en klassekompis av meg: “det ordner seg!” (Og for de som kjenner meg har jeg nok bare har godt av å “roa nervå litt”.)

ElineUtenom å slappe av i sola hjemme har jeg også vært i bryllupet til barndomsvenninna mi Eline. Jeg har ikke tenkt så mye over at hun faktisk skulle gifte seg siden jeg har hatt hodet begravd i bøker og Matlab de siste månedene, men ble skikkelig overvelda da hun gikk opp kirkegulvet. Vi har kjent hverandre siden vi var knøttsmå (hun var 3, og jeg 4-5 år). Da er det litt rart når det ikke er Barbiedukka som har på seg brudekjole lenger, men hun. Tror kanskje ikke det var det at hun gifta som gjorde mest inntrykk – heller det at det virkelig gikk opp for meg at vi ikke er to små jenter lenger uten bekymringer for fremtiden. Men en ting er i hvertfall sikkert: hun var mye penere enn Barbiedukka mi, og kjolen. Var. Nydelig.

Oi, glemte nesten å si det: hipp, hipp hurra for Merethe som fikk en gutt – Kristoffer – natt til 27.mai. Har ikke sett ham enda, men i følge sikre kilder er han en skjønn liten pjokk. Regner med at bilder kommer etterhvert.

Lenge siden sist

Jeg har lovt å bli flinkere til og oppdatere denne sida, men det løftet holder i ca. én dag. Men fra og med NÅ så skal jeg…:-P

Hadde vært fristende å si at det har skjedd masse siden sist, men det har det i grunnen heller ikke… Har søkt på en jobb, trent litt, vært på kino å sett “Walk the line” (kjempebra film; anbefales!), og forrige fredag var jeg ute på byen for første gang på kjempelenge. På mystisk vis endte jeg og Ingrid opp på Duedalen MC-klubb hvor kjemi hadde avrusning (ikke på noen som helst måte beskrivende for arrangementets karakter og innhold…) Kvelden var vellykka helt til jeg plutselig oppdaga at veska mi var borte. Vi lette over ALT, men det var ikke mulig å finne noe som kunne minne om ei grå håndveske. Ikke særlig moro å miste mobil, bankkort, nøkler etc, så jeg var i skikkelig dårlig humør da vi tusla hjemover tidlig lørdag morgen. Etter en lettere desperat telefon til Merethe dagen etter fikk jeg tak i telefonnummeret til MC-klubben, og avtalte å stikke innom for å gjøre et siste forsøk på å finne dumme, dumme veska mi. Og gjett hva: snille mannen hadde funnet veska på en hjulkapsel 10 minutter før jeg dukka opp. (Der jeg hadde satt den kvelden før da jeg kikka på syklene deres…) Gjett om det var ei glad jente som gikk hjemover igjen! At jeg befant meg i horisontal stilling resten av dagen (og tildels neste dag) er en annen historie…

Utenom (nesten)vesketap og plagsomme tømmermenn har jeg slitt skikkelig med diplomoppgaven min. Prata med en ekstraveileder fra instituttet i forrige torsdag, og han var litt paff over hvor vanskelig oppgaven min ser ut for å være. Visstnok skriver folk vanligvis doktorgrad om lignende tema. Tipper at det fikk meg til å sette inn ett ekstra gir… NOT. Tror egentlig ikke at det er meininga at oppgaven min skal være så omfattende, så er nødt for å sette meg ned og se litt nærmere på oppgaveteksten.

Men nok klaging: i morgen tidlig reiser jeg nemlig til Glasgow! Gleder meg, gleder meg! Må prøve å få jobbe litt mens jeg er der, men først og fremst skal jeg bare slappe av og ha det gøy sammen med Alex. (Savner kjæresten min litt ja.) Hadde egentlig tenkt å gå og trene i ettermiddag, men tror jeg dropper det til fordel for pakking og Idol. Timen i går tok fullstendig knekken på meg (dumme dama!), så det frister ikke å sette seg oppå en spinningssykkel igjen med det første.

Hvordan kan folk få seg til å sitte på skolen til langt utpå fredags ettermiddag forresten (lab er unnskyldt…)?? (Ja, jeg er lei av å være studass akkurat nå…) *VIL HA HELG*