Nytt år, nye muligheter

Jada. Det har ikke akkurat blitt en pangstart på 2008. Det har regna og blåst om hverandre siden nyttårsafta  (torsdag forrige uke sludda det horisontalt, i dag ligger det an til full storm), jeg er trøtt, jeg fryser (det var som vanlig cirka 0 grader på kontoret da jeg kom i dag tidlig – central heating er ukult!), jeg har vært syk, det er fremdeles en rapport igjen som skal sendes ut, og lisensfila til fluidprogrammet som genererer input til OLGA er føkka. Faen. Heldigvis pleier en stor kopp kakao med marshmallows og krem fra Costa å løse alle verdensproblemer. Og tanken på at det er salg overalt og at jeg har cash på kontoen. 😀

Utenom at det har vært en litt trasig start på 2008, så var juleferien digg. Vi (Alex + moi) satte oss på flyet til Stavanger fredag 21.desember og kom fram uten altfor store problemer. Litt forsinket på grunn av tåke på Sola og Gardermoen, men sånt må man regne med (så sant bagasjen min kommer frem tåler jeg å vente en time eller to ekstra.) I Stavanger fikk jeg tatt en etterlengta kopp kaffi med Guro før jeg tok turen hjemover til Idse. Kjempekos, bare synd at hun syntes Sola flyplass og kaos på Gardermoen fredag ettermiddag var mer spennende enn å sitte på café sammen med meg. 😉

Hjemme ble det tid til å bake pepperkaker, kransekakeringer (som ble helt supre – stolt av meg selv!) og marsipansnop, besøke barndomsvenninner, super middag på julafta (som vanlig), party-party 2.juledag, sløøøøv dagen-derpå, og lynshopping i Stavanger 4.juledag før vi satte oss på flybussen.

Nyttår ble tilbrakt i Glasgow og var særdeles laidback. Middag sammen med foreldrene til Alex, null raketter og totalt 3 øl og 1 Black Velvet for min del. Kvelden ble avslutta med at vi så to episoder av Planet Earth. Ja, jeg vet, jeg begynner å bli gammel…

Still Breathing. Barely.

Neida, jeg er fremdeles oppegående, men kan ikke akkurat si det samme om bloggen min… Det er rart med det; jeg sitter og irriterer meg grønn over alle som ikke oppdaterer bloggene sine – det vil si helt til jeg tar en titt på min egen. Kan vel ikke akkurat si at jeg går foran med et godt eksempel. Hihi.

Til mitt forsvar så har det ikke skjedd noe særlig de siste ukene. Har blitt mye jobbing, men trives kjempebra (noe jeg dessverre ikke kunne si for et halvt år siden), har blitt forfremma, flyttet til et annet kontorbygg (som har resultert i mange nye kollegaer) + fått min andre lønnsøkning på under ett år. Tjohei!

I kveld stikker Alex og jeg til Glasgow og har planer om å være der til søndag ettermiddag. Egentlig så frister det mest å bli værende i Aberdeen og slappe av (les: sove, spise, sove, spise), men jeg har lovt å være med på et flickrmøte lørdag og søndag (som jeg vet kommer til å bli bra; er bare så tiltak å komme seg dit.) Og så _må_ jeg tur innom IKEA. Jeg kjøpte en kommode for over 2 måneder siden som de har prestert å legge ved feil deler til og det begynner å haste med å få den bytta. Men må jo innrømme at jeg er ikke akkurat lei meg for å gå innom IKEA da… Skulle bare ønske at de kunne få fingern ut å åpne en avdeling i Aberdeen. *fine, fine butikken*

Sprett sjampisen folkens!

Jeg har endelig (!) fått vite hva som skjer framover med hensyn til jobb. Halleluja! Har bare tatt sånn ca. 2 måneder… Viser seg at på grunn av langtidssykdom i HR-avdelingen så har det blitt en del misforståelser underveis (papirer som man trodde var i orden var ikke det likevel.) Sånn i etterpåklokskap burde jeg selvsagt mast mye mer en det jeg gjorde (nyttårsløftet mitt i år skal være å bli litt mer pågående…), men i min verden så betyr “I’ll contact you in a couple of days” nettopp det.

Etter planen skal jeg begynne og jobbe 6.november, men dersom jeg greier å komme meg i orden i Aberdeen før den tid er det mulig jeg starter tidligere. (Fikk beskjed om at det var opp til meg selv.) Siden jeg ikke har visst noe som helst om verken lønn eller startdato så har jeg blitt værende i “good, auld” Glasgow. Jeg kunne selvsagt flytta til Aberdeen og satsa på at alt gikk i orden, men hadde jeg da fått beskjed om at jeg skulle begynne f.eks. 1.januar hadde det vært maks dritt å betale ca. £400 i måneden i husleie når jeg i stedenfor kunne bodd gratis i Glasgow.

Mens jeg er inne på dette med å bo gratis: siden Alex var nødt for å flytte ut av leiligheten 1.oktober så vi bor for tiden hos foreldrene hans. Det er trangt, mye folk rundt oss (foreldre, 3 lillesøstre hvorav en med kjæreste), men heldigvis er det en særdeles grei familie å komme overens med. De fleste holder på med sitt, og finner man det for godt å låse seg inne på rommet en hel dag for å få litt fred og ro så er det ingen som bryr seg om det. Når det er sagt: er glad for at jeg ikke skal bo her mer enn et par uker; det er grenser for hvor gøy det er med daglig dokø…

En liten bønn

Hva jeg har gjort siden sist: stått opp x antall ganger, kledd meg, spist frokost, lunch og middag, sjekka mail, og lest diverse blogger. Ja, jeg kjeder meg litt for tiden…

Siden det skjer såpass lite i Glasgow hadde det vært kjempemoro og fått ett par fyldige (eventuelt mindre fyldige) referat fra Phaestum. Hva var kveldens høydepunkt? Noen skandaler? Når sovna Speedy? Og hvor? And for my female readers: fineste kjole? Frisyre?

Siden sist…

…har jeg forelska meg i den nye juice frappuccino’n fra Starbucks med bringebær- og solbærsmak. Nam-nam-NAM! Eneste som er litt kjipt er at man må betale £3.10 for den største, men det er såååå verdt det. Gjett hvem som har planer om å kjøpe seg en blender?

…har jeg vært på graduate assessment tests i Glasgow. Selv om hovedintervjuet var i Aberdeen og det er der jeg har søkt jobb, så var det heldigvis mulig å ta testene ved avdelingen de har i Glasgow. Det er ikke så veldig langt til Aberdeen egentlig, men 6 timer kjøring taper lett mot en 15 minutts gåtur i sentrum av Glasgow. Testene i seg selv var dessverre ikke så lett unnagjort som gåturen dit. Det var fire ulike tester hvorav den første delen var et intervju hvor jeg fikk alt som er av standard intervjuspørsmål. De to neste delene krevde mye bruk av hukommelse og minnet i grunn veldig om eksamen; noe som er litt kjipt med en hjerne som fremdeles er i dyp sommerdvale. Det. Var. Stress. Siste del forbigås i stillhet. Sånn alt i alt tror jeg ikke det gikk så galt; jeg var forberedt på at det kom til å bli vanskelig. Tror heller ikke det er meninga at man skal komme seg lettvint gjennom de ulike testene. Litt av poenget er jo å sjekke hvordan man takler stressende situasjoner, og hvor kjapt man greier å hente inn det man trenger av nødvendig informasjon for å løse et problem. Nå gjenstår det bare å se om de kommer med et tilbud. *håper*

…har jeg vært litt 12 år og hestegaaaaaaaal igjen. (Det skal sies at man ikke nødvendigvis trenger å være tenåring for å være interessert i hester da.) En venninne av Alex driver med konkurranseridning, og fredag og lørdag forrige uke var vi ved Houston House (et svært gods utenfor Glasgow) og så på henne. Pauline deltok i OL i Sydney i 2000, så hun er flink. Veldig. Flink. Dessverre så ble Pauline diskvalifisert under sprangridningen på grunn av en feil fra arrangørene sin side så vi fikk ikke sett henne ri gjennom terrengløypa (som er noe av det mest halsbrekkende – bokstavelig talt – man kommer borti.) Var skikkelig moro å se på, men
fikk ikke tatt så mange bra bilder. Sollys og det faktum at ting går fort i terrengritt gjorde at de fleste bildene mine så mest ut som et abstrakt oljemaleri.